Vi var løgnere

Boka handler om Sinclair-familien. Hver sommer møtes den rike Sinclair familien på den private øya som de selv eier. Dette er en fortelling om alle møtene de på sommeren igjennom årene. På øya har hovedpersonen Candy tilbragt mye tid sammen md søskenbarnene sin og foreldrene kaller dem «de fire løgneren» De er jevnaldrende og møtes på øya hver sommer. Candy husker ingenting fra ulykken den femtende sommeren på øya og igjennom fortellingen får vi vite hvorfor. Boka er delt in i fem deler   Den første delen heter «velkommen» der blir vi kjent med personene i boka og vi får mye informasjon og får høre om god minner med hennes tre søskenbarn Mirren, Johnny og Gat. Den andre delen heter «Vermont» der vi møter en annen siden av Candy, vi møter den brukne, mørke og dystre jenta som sliter med hodepine og hukommelsestap etter ulykken. Hun skriver eventyr og prøver så godt hun kan å huske tilbake. Den tredje delen heter «den syttende sommeren» da er Candy tilbake på ø...

Hovedkarakteren i boka er Cadence Cadence Sinclair Eastman hun er 17 år snart 18år. Hun kommer fra en ekstremt rik familie som eier sin egen øy. Hun er på øya hver sommer med sine beste venner som også er søskenbarnene hennes og vennen til søskenbarnet hennes. Cadence blir også kalt Candy. Hun bor i Burlington i Vermont sammen med mammaen sin og tre hunder. Mammaen til Cadence er veldig overbeskyttende og vil det beste for Cadence. Hun henger over henne hele tiden og det er ikke Cadence så begeistret for. Cadence eier et lånekort på biblioteket, en konvolutt full av tørkede strandroser, en eventyrbok og en håndfull nydelige, lilla steiner og ikke så mye mer. Hun har begått en dum og tåpelig forbrytelse som endte i en tragedie. Og hun lider nå av migrene. Gjengen til Cadence er også en del av hovedpersonene. Siden boka handler mye om dem sammen med Cadence. Alle er like gamle. Til sammen blir de kalt «de fire løgnerne». Det er Cadence, Mirren, Johnny   Sinclare og Ga...

Historien er skrevet i Personal synsvinkel, som vil si at fortelleren er en av karakterene som er med i boka. Det er personal-synsvinkel igjennom hele fortellingen, og i gjennom nesten hele boka er hovedpersonen Cadence som er jeg-personen. Da leser vi gjennom hennes tanker og ser ting fra hennes perspektiver.                                           Men på slutten av boka er det bestefaren til Cadence som er jeg personen, og han forteller hvordan han så ting fra sitt perspektiv. Som da oppklarer mye jeg ikke ha forstått før han har fortalt det. Jeg føler selv når boka er skrevet i personal synsvinkel så kan man leve seg mer inn i historien og at den blir er levende.

Det er brukt en del skildring i boka. Det er beskrevet en del hvordan ting ser ut, hvordan personer er og hvordan de føler seg.   Et eksempel på hvordan Cadence føler seg er ; «Så trakk han en pistol og skjøt meg i brystet. Den knallrøde skammen over å være uelsket fløt ut over gresset foran huset vårt, den steinlagte gangveien, og trappene til verandaen. Hjertet mitt sprellet blant peonene som en fanget ørret» Et eksempel på skildring av personligheten til Mirren er: «Mirren- hun er sukker, nysgjerrig og regn. Skildringen i boka gjør slik at vi klarer å lage et bilde i hodet om hvordan ting er og ser ut. Dette gjør boken mer realistisk. Noen av de språklige virkemidlene som er brukt i boka er sammenligning. Et eksempel på dette er «skap ikke bekymringer, sa hun. Forstår du, Candy? Taushet legger seg som et beskyttende lag over smerten». Boka er bygd opp slik at leserne må tolke mye av teksten og lese mellom linjene. Den er skrevet med et uformelt og hverdags...

Boka «vi var løgnere» handler dypest sett om makt, rikdom, kjærlighet, tragedie og død. Det er en bok som vil holde deg på pinebenken til siste slutt. Boka vil virke rotete når du leser den, man vil føle at man kanskje ikke forstår boka. Men når man kommer på slutten Man vil forstå har lest ferdig boka. Da vil man tenke tilbake, lure på hva som har skjedd og hvordan det skjedde, men man vil forstå sakte men sikkert hva som har skjedd etter hvert.   Boka kan ses på en kommentar til sin tid fordi den tar opp problemer som er i dagens samfunn. Et eksempel på dette er rasisme, bestefaren til Cadence var veldig rasistisk mot Gat fordi han hadde en annen hudfarge og kom fra et annet land. Så boka tar opp et tema som er veldig aktuelt for agens samfunn.

Jeg synes dette var en ganske bra bok. Jeg klarer å lage meg bilder i hode og leve meg inn i boka. Jeg liker måten boka er veldig overdrevet, brutal og skrevet på en veldig dramatisk måte. Tragedien som skjedde den femtende sommeren holdes hemmelig helt til slutten, jeg lage mange forestillinger i hodet om hva som kunne ha skjedd. Men når slutten kommer blir jeg veldig overasket og sjokkert. Jeg ble litt irritert og tenkte at den ikke kunne slutte sånn, men likevel ville jeg lese den en gang til.   Det jeg ikke likte så godt men denne boken er at den er litt forvirrende.  Mye av boken så skjønner jeg ikke hva som skjer, men det får man oppklart på slutten. Det som er bra er at boka har mye spenning ved å hoppe litt frem og tilbake i tid. Boken er ganske lett lest ved tanke på at den ikke har så mange sider og at boken ikke er rotete, men samtidig er den også litt vanskelig å skjønne seg på.                     ...