Presentasjon av roman


Bilderesultat for emily lockhartForfatteren av boka «vi var løgnere» heter Emily Jenkins, men boka er oversatt på norsk av Hege Mehrn. Emily ble født 13. September 1997 og bor i New york city. Hun er en amerikansk forfatter av barnebøker og unge- voksne noveller og går under forfatternavnet e. lockhart.

Emily bestemte seg allerede ved en alder av 8år at hun ville bli forfatter.

Hun har også skrevet en del andre bøker som The boyfriend list, how to be bad og The Disreputable of Frankie Landau- Banks
 
«Jeg er helt i 100. overbevist, begeistret og forfør. E. Lockharts. Vi var løgnere er en lesefest uten sidestykke»
Bilderesultat for vi var løgnere
 
Bilblotekbloggen.no

 Boka er en spennene fortelling om kjærlighet og forelskelse, men også en tragedie og ulykke. Hva er sant og hva er ikke sant?

 Les den. Og hvis noen spør hvordan den ender: bare lyv.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Språklige virkemidler

Det er brukt en del skildring i boka. Det er beskrevet en del hvordan ting ser ut, hvordan personer er og hvordan de føler seg.   Et eksempel på hvordan Cadence føler seg er ; «Så trakk han en pistol og skjøt meg i brystet. Den knallrøde skammen over å være uelsket fløt ut over gresset foran huset vårt, den steinlagte gangveien, og trappene til verandaen. Hjertet mitt sprellet blant peonene som en fanget ørret» Et eksempel på skildring av personligheten til Mirren er: «Mirren- hun er sukker, nysgjerrig og regn. Skildringen i boka gjør slik at vi klarer å lage et bilde i hodet om hvordan ting er og ser ut. Dette gjør boken mer realistisk. Noen av de språklige virkemidlene som er brukt i boka er sammenligning. Et eksempel på dette er «skap ikke bekymringer, sa hun. Forstår du, Candy? Taushet legger seg som et beskyttende lag over smerten». Boka er bygd opp slik at leserne må tolke mye av teksten og lese mellom linjene. Den er skrevet med et uformelt og hverdags...
Les mer

Forteller & synsvinkel

Historien er skrevet i Personal synsvinkel, som vil si at fortelleren er en av karakterene som er med i boka. Det er personal-synsvinkel igjennom hele fortellingen, og i gjennom nesten hele boka er hovedpersonen Cadence som er jeg-personen. Da leser vi gjennom hennes tanker og ser ting fra hennes perspektiver.                                           Men på slutten av boka er det bestefaren til Cadence som er jeg personen, og han forteller hvordan han så ting fra sitt perspektiv. Som da oppklarer mye jeg ikke ha forstått før han har fortalt det. Jeg føler selv når boka er skrevet i personal synsvinkel så kan man leve seg mer inn i historien og at den blir er levende.
Les mer